Bidumsàme
Pitesamisk dugnad
Litteratur
SAMISK KUNST OG NORSK KUNSTHISTORIE
Delvise forbindelser, Monica Grini 2021
Boken bygger på Monica Grinis doktorgradsavhandling, Samisk kunst i norsk kunsthistorie: historiografiske riss. Grini disputerte ved UiT, Norges arktiske universitet i 2016.
Grini diskuterer i boken, Samisk kunst og norsk kunsthistorie delvise
forbindelser, hvordan kunsthistoriefaget i Norge har bidratt til nasjonsbygging og i definisjonen av nasjonal kunst, og spør hvilken rolle samisk kunst har hatt. Boken handler om fremstillinger av samiske- og norske kunsthistorier, og om strukturer som preger faget kunsthistorie.
En av konklusjonene er at kunstfaget har bidratt til historien om Norge som en monokulturell enhet og at samiske tema, aktører, praksiser og kunnskap er definert ut av fortellingen. Grini påpeker at det gjenstår å foreta en samlet gjennomgang av samisk kunst på tvers av Norge, Sverige, Finland og Russland.
Kunsthistoriefaget startet i Norge på 1800-tallet, en tid preget av
store teknologiske, økonomiske og sosiale forandringer. Begrepet om “norsk kunst” springer ut av behov for å relatere, kontekstualisere og synliggjøre Norge som en egen nasjon.
En av merknadene fra Grini, er et markant fravær av samisk kunst og beskrivelser av samiske forhold i norsk kunsthistorie-fag.
I nasjonsbyggingen skulle historikerne bekrefte forestillingen om en felles nasjonal fortid, og kunsten skulle visualisere nasjonen slik at den ble forståelig og håndgripelig i nasjonens hukommelse, selvbekreftelse og dannelse. Samisk kunst og kultur ble oppfattet som truende for dette prosjektet, og gjenstander fra samisk områder ble behandlet som etnografisk materiale og ikke betraktet som kunst, men «gjemt vekk» i samlinger med gjenstander fra fjerntliggende steder. Dette må ses som en sentral del av fornorskingsprosessen, mener Grini.
Begrepet duodje
kan ikke jamføres med norsk kunst, kunsthåndverk eller husflid. Tradisjonelt sett har begrepet duodji dekket alle kunstneriske uttrykk. Men etter hvert har man overført norske begreper og dermed redusert duodje til et kunsthåndverksbegrep. Duodje er det tradisjonelle, samiske håndverket og kunsthåndverket. Duodje-opplæringen var tidligere en selvfølgelig del av oppdragelsen. I dag er Sámi duodje-merket et nordisk, samisk sløydmerke som garanterer at produktet er laget etter samiske håndverkstradisjoner.
Boken får du tak i her:
Monica Grini
er ansatt som førsteaminuensis, ved UiT Norges arktiske Universitet, Tromsø.
*Omtalen av boken er ikke reklame, boken kan lastes ned gratis eller lånes på biblioteket.
Saltbingen av Frank A. Jenssen, 1985
Boken ble plukket opp litt tilfeldig, jeg forventet at boken ville gi et nikk til egen oppvekst i Salten i 1980-årene. I første omgang framstår boken som en bakoverskuende, litt tynn tidsbeskrivelse. Jeg ønsket tidlig i lesningen flere dimensjoner ved personer, familieliv og handling.
Boken beskriver hvordan Samene i 1950-60 tallets Tysfjord ikke finner lønnet arbeid og blir latterliggjort med bakgrunn i sin Samiskhet. Samene lever i fattigdom, plukker bær og fisker. Samedamene føder mange barn og vasker tøy i bekken, -til de dør av eggstokkbetennelse. Handlingen er uten heltedåder og ender tragisk når hovedpersonen drikker seg full, snubler og drukner i fjæresteinene.
Førsteinntrykket er at boken gir et snevert, karikert, inntrykk av en samisk familie. Teksten i boken framstår som et blødende sår om uforstand, rasisme og armod. De av dere som husker LP-serien “Frem fra Glemselen,” forstår hva jeg tenker på.
Etter siste ukers hendelser, med Samiske aktivister i Oslo, en tompratende Olje- og energiminister, og Finansavisens frontalangrep på “Grådige Samer” tenker jeg at boken forteller en historie vi ikke er ferdige med.
G.Vesterli 9.mars 2023
Norges Geografi
Skam og latterliggjøring i regi av skoleverket, var et systematisk virkemiddel som formet nasjonens tanker og holdninger, -og med det fjernet samisk stolthet og kultur.
Norges Geografi, av HANS REUSCH 1905, diverse utgaver
Lærebøker av Dr Hans Reusch beskriver samene: Lapperne er små, med sort hår, gul hud og skrå øyne, de er hverken spesielt kraftige eller arbeidsomme, ei heller renslig. Bøkene finner du digitalt på Nasjonalbiblioteket.
Koloniserende agenda
Datidens hensikt med tekstene framstår i dag som grell og med en tydelig, politisk, koloniserende, agenda. Nordland beskrives,- med lavt folketall og rike naturressurser som kan nyttegjøres.
G.Vesterli