Bidumsáme

Det koloniserende og polariserende ordskiftet dominerer straks man diskuterer samer og nordmenn, de og oss. Hverken Olje- og energiministeren eller Statsministeren klarer å snakke om eller til samer uten at det blir kleint. Jfr. Statsministerens besøk i Finmark og Sametinget 9.mars 2023. 

Det er selvfølgelig lett for de store  finansgutta (jeg skrev ikke grådig) å få med seg olje- og energidepartementet på å bygge ned nordnorsk natur. Planarbeidet løper lettere dess færre eiere det er å hente tillatelse fra og kompensere. Billigere og tidsbesparende blir det og.  I nord er stort sett staten grunneier og staten representeres som regel av embedsmenn og -kvinner som ikke selv berøres av inngrepene.  At de høye damer og menn i dress lar seg rive med, er lett å forstå. Det skinner mer av en veltalende finansmann i lakksko enn en forblåst same, kven eller grådig nordmann. Dette er stereotypier som vi alle skulle vært foruten, men dog realiteten vi står midt i. 

Når norske politikere selger ut norsk natur, hvor det meste av gevinst og kontroll forsvinner utenlands, – hva skiller da nordlendingen fra den gamle bykslet-bu eller -same? Blir vi da i realiteten leilendinger, ikke på åremål, men i overskuelig tid? Et spørsmål jeg undres over, er om det er tatt høyde for oppryddingskostnader i kalkylene. -“Forurenser betaler” forblir et teoretisk prinsipp inntil det foreligger et tilstrekkelig oppryddingsfond.

Vindmølleparkene bør eies av fellesskapet og inntektene komme fellesskapet til gode.  En sosialdemokratisk forutsetning var i sin tid at inntekten fra fellesskapet skal fordeles til ve og vel for kongerikets innbyggere. De gamle lapfogdene skrattet nok hele veien hjem (til Sverige og Danmark) om de kunne stikke brorparten av verdiene i egen lomme. 

Skal vi anta at våre politikere forstår hva de skriver under på og konsekvensene for landet? I så fall er det betimelig å spørre hvem sitt ærend de løper og hvem som blir de egentlige vinnerne. 

Hvis det er nødvendig å bygge vindmøller, foreslår jeg at de oppføres langs eksisterende infrastruktur, der man allerede har vei og el-nett. Dess nærmere sivilisasjonen, dess bedre. Dette scenarioet kan bli vinn -vinn. Utbyggeren forsterker og fornyer allerede eksisterende veier og el-nett, isteden for å lage industriparker i uerstattelig og urørt natur, som er en vinn-taps situasjon, hvor folket, spesielt framtidige generasjoner sponser utenlandske investorer, -som  selger strømmen ut av landet og selger dyr strøm i retur. 

Min mening, GVesterli 16.mars 2023